Tannhelse hos hund og katt

De fleste mennesker er opptatt av sin egen tannhelse og vet at problemer med tennene gjør vondt. Likevel er det mange som glemmer tannhelsen til kjæledyret sitt, noe som igjen medfører at tannproblemer er veldig vanlig hos hunder og katter. Den vanligste tannsykdommen hos hund og katt er periodontitt, på norsk kalt tannløsningssykdom. Hull i tennene og skader i emaljen kan også forekomme, men er mindre vanlige. Det antas at omkring 85% av hunder og katter har utviklet periodontitt i større eller mindre grad allerede ved 3 års alder. Dette kan du som eier unngå ved å ta vare på dyrets tenner.

Hvordan skjer utviklingen av tannsykdom?

Utviklingen av periodontitt starter når bakterier kombinert med matrester danner plakk på tennene. Etter noen dager vil mineraler i dyrets spytt binde seg til plakket og danne tannstein som er en hard substans som sitter fast på tennene. Bakteriene jobber seg ned under tannkjøttet og lager en betennelse i tannkjøttet som kalles gingivitt. Dette fører til at tannkjøttet har lett for å blø. Deretter vil bakteriene kunne ødelegge fibrene som fester tannen til kjevebeinet og tilslutt angripes selve kjevebeinet. Resultatet er at en eller flere tenner i verste fall løsner og faller ut. Det er dette som kalles periodontitt – tannløsningssykdom. Endringene man ser ved gingivitt og periodontitt kalles periodontal sykdom og skjer gjerne uten at tannemaljen er påvirket.

Noen dyr har lettere for å utvikle tannstein, gingivitt og periodontitt enn andre. Årsaken til dette er usikker, men arvelige faktorer ser ut til å spille en rolle da det gjerne er store raseforskjeller. Noen få dyr kan gå hele livet uten å utvikle tannstein, andre kan utvikle tannstein og overflatisk betennelse i tannkjøttet (gingivitt) og gå med det i flere år uten at det får alvorlige konsekvenser. Hos andre igjen kan forløpet fra utviklingen av gingivitt til tannløsning gå meget raskt. Derfor bør alle eiere følge opp sitt dyrs tannhelse.

Symptomer på tannproblemer

• Dårlig ånde
• Problemer med å tygge/dårlig apetitt og vekttap
• Ømhet rundt munnen
• Gule eller brune avleiringer på tennene
• Blødende, hovent eller tilbaketrukket tannkjøtt
• Løse eller manglende tenner
• Gniing med potene over snuten

Har dyret ditt noen av disse symptomene bør det undersøkes hos veterinær.

Hvorfor bør jeg ta vare på dyrets tenner?

Akkurat som for mennesker kan problemer med tennene gjøre vondt. Ofte er det vanskelig å oppdage at hunden eller katten har vondt i tennene sine. Har de vondt en plass tygger de gjerne med en annen del av munnen og kan dermed fortsatt spise normalt. Det er vanlig med atferdsendringer, men disse kommer gjerne over tid slik at man gjerne ikke tenker over endringene – men mange merker en stor endring etter en tannbehandling. Vi får ofte høre fra eiere at de har fått et «nytt» dyr etter en tannbehandling og at de først i ettertid har innsett hvor mye ubehag dyret faktisk har hatt. God tannhelse er altså viktig for dyrets velferd. En annen alvorlig konsekvens av tannsykdom er at bakteriene i munnhulen kan gå over i blodbanen og gi infeksjon i hjerte, nyrer og lever. Det kan i verste fall være livstruende.

Hvordan kan jeg ta best mulig vare på dyrets tenner?

Tannpuss

Det aller beste tiltaket for å sikre god tannhelse hos dyret er det samme som for mennesker – tannpuss hver dag! De aller fleste hunder og katter tolererer tannpuss greit, spesielt om de er blitt tilvendt dette fra valpe/kattungestadiet. Det er viktig å gjøre tannpussen til noe positivt ved gradvis tilvenning og mye ros og belønning. Ved tannpuss bør man enten bruke en tannbørste beregnet på dyr eller en myk babytannbørste. Det er viktig å ikke bruke tannkrem beregnet på mennesker, da fluor kan være skadelig for dyr. Det finnes tannkrem beregnet på dyr med forskjellig smak, disse inneholder gjerne enzymer som hemmer dannelsen av plakk og tannstein. Det viktigste er imidlertid den mekaniske rengjøringen fra tannbørsten. Det er tilstrekkelig å pusse utsiden av dyrets tenner. Er tannpuss vanskelig kan man evt konsentrere seg om de tennene det ofte dannes mest tannstein på, dette er gjerne hjørnetennene og de store jekslene i overkjeven.

Kontroller at melketennene felles

Tannfellingen begynner ved 4 måneders alder. Ofte ser man ikke melketennene som faller ut fordi valpen svelger de. Dersom melketennene ikke faller ut av seg selv kan dette gi dobbelt tannsett, noe som kan påvirke dyrets tannstilling, i tillegg til å gi en vesentlig høyere fare for infeksjoner i tannkjøtt og kjeve. Vi anbefaler å ta en kontroll av tennene ved 6 måneders alder, for å kontrollere at alle melketennene er felt. Ved dobbelt tannsett er det nødvendig å fjerne de melketennene som ikke faller ut av seg selv. Dette er et relativt lite inngrep, men dyret må i en lett narkose.

Andre tiltak

Selv om de aller fleste dyr tolererer tannpuss etter en gradvis tilvenning, vil enkelte ikke akseptere det uansett hvor mye man prøver. I tilfeller hvor tannpuss ikke lar seg gjennomføre finnes det andre midler man kan bruke for å hemme dannelsen av tannstein. Eksempler på dette er oral bar til hund og plaque off. Det finnes også tørrfôr som er spesielt utviklet med tanke på tannhelse. Dette kan også gjerne brukes i tillegg til tannpuss, spesielt om dyret er utsatt for å utvikle tannstein.

Trenger du råd om tannpuss eller andre tannhelseprodukter er det bare å spørre oss om råd!

Hva gjør jeg når dyret har utviklet tannstein eller andre tannproblemer?

Den eneste måten å behandle tannstein og tannkjøttsykdommer på er hos veterinær. Det finnes ikke produkter du kan gi dyret for å fjerne tannsteinen, kun for å forebygge. Det å skrape tannstein på en våken hund med en skrape er ikke veldig effektivt da det som oftest blir liggende igjen rester av tannstein på tannen som fører til at det lett fester seg plakk og tannstein på nytt. Man får heller ikke fjernet tannstein som ligger under tannkjøttet på denne måten. I tillegg er det en fare for å påføre dyret emaljeskader om man skraper feil. Ved en tannbehandling hos veterinær får man renset tennene grundig og skånsomt, og samtidig undersøkt tenner, tannkjøtt og munnhule nøye.

Tannstein bør fjernes før det er blitt betennelse i tannkjøttet. Har dyret utviklet periodontitt vil behandling avhenge av alvorlighetsgraden. I mildere tilfeller kan veterinæren fjerne tannstein og bakteriebelegg under tannkjøttranden med spesielle instrumenter. En ren tannoverflate gir et friskt tannkjøtt, men de lommene som er blitt dannet rundt tannen vil være der for bestandig og medfører at plakk og tannstein lettere fester seg på nytt og skaper ny betennelse. Derfor er det viktig med god tannhygiene i disse tilfellene og tennene bør pusses grundig minst en gang i døgnet. Riktig behandling vil ikke reversere sykdommen siden tannfestet vil være svekket for alltid, men med god tannhygiene kan tannen bli i munnen uten at problemet utvikler seg videre. Er sykdommen så fremskredene at tennene har begynt å løsne er eneste løsning å trekke de affiserte tennene.